-
snika
sni`ka verb snek el. snikte, snikit el. snikt, pres. sniker ORDLED: snik-er SUBST.: snikandeSvensk ordbok -
sniken
sni`ken adj. sniket snikna ORDLED: snik-enSvensk ordbok -
snek
snek se snikaSvensk ordbok -
glupsk
glupsk adj. ~t ORDLED: glup-skaSvensk ordbok -
girig
gi`rig adj. ~t ORDLED: gir-igSvensk ordbok -
snål
snål adj. ~tSvensk ordbok